Dersom en arbeidstaker søker om  helt el. delvis AFP, gjelder da vanlig "oppsigelsestid" hos arbeidsgiver, i h.h.t. arbeidsmiljøloven, og fra søkerdato?

Det er ikke vanlig at det parallelt med en AFP– søknad også innsendes formell oppsigelse, slik arbeidsmiljøloven normalt krever ved opphør at arbeidsforhold. Når den ansatte og arbeidsgiver i fellesskap fyller ut søknadsskjemaet for AFP slik kravet er, regnes arbeidsgiver å være inneforstått med at arbeidstakeren slutter – om søknaden innvilges.

I noen saker kan det dessuten knytte seg en viss usikkerhet til om søknaden blir innvilget. Det ville da kunne være et kompliserende element om arbeidsforholdet var sagt opp, slik at arbeidstakeren (satt på spissen) risikerte å bli stående uten jobb og uten rett til pensjon. Vi råder derfor ingen til å sende inn separat oppsigelse. Vi forutsetter imidlertid at arbeidstakerne i god tid før ønsket pensjoneringstidspunkt tar dette opp med ledelsen, slik at bedriften får rimelig tid til å innrette seg⁄ansette etterfølger mv.

Vår anbefaling er at AFP–søknadene innsendes senest 3 måneder før ønsket uttaksdato for pensjon. Det betyr i praksis at arbeidstakerne i de aller fleste tilfeller har drøftet pensjonsuttaket med sin arbeidsgiver innenfor tidsrammen for normal oppsigelsestid.

Det kan selvsagt tenkes situasjoner hvor arbeidstakere med for eksempel 5 måneders oppsigelsestid kommer med søknaden en måned før ønsket pensjoneringstidspunkt. Om det er et så dårlig klima for kommunikasjon mellom arbeidstaker og arbeidsgiver i en bedrift, er det vel antakelig lite sannsynlig at bedriften skulle motsette seg pensjonsuttaket med henvisning til at arbeidsmiljølovens regler for oppsigelse ikke er blitt fulgt. Jeg kan ikke huske at vi har hatt saker hvor pensjonsuttaket er blitt forsinket fordi arbeidsgiver påberoper seg at  arbeidsmiljølovens regler for oppsigelse også må gjelde  ved overgang til AFP.

Siden AFP er en rettighet de ansatte kan påberope seg med henvisning til bestemmelser i tariffavtalen, er jeg er i tvil om arbeidsmiljølovens regler om oppsigelse i det hele tatt gjelder i disse sakene. Etter min oppfatning har arbeidsgiver ved å inngå tariffavtale – uten forbehold – akseptert (forhåndsgodkjent) at den ansatte har anledning til å gå over på AFP om søknaden blir godkjent.

Ved avtale om gradvis nedtrapping, må man gjøre en avtale for hele perioden frem til 67 år, eller kan man regulere årlig jeg kan for eksempel tenke meg å starte med 30 % pensjon i for eksempel det første året, for deretter å vurdere om jeg skal øke til 40 – 50 eller 100 for densaks skyld, når jeg har erfaring med hvordan dagene vil arte seg.

Hvilke muligheter har man her????????

En slik avtale kan reguleres så ofte avtalepartene – arbeidsgiver⁄arbeidstaker – måtte ønske det. Men husk om å informere NAV–lokalt om alle endringer som fører til endringer i inntekten.

Du kan derfor starte med lav pensjonsgrad – minimum 20 % – og øke denne etter hvert – f.eks. til 100 %. Om du etter å ha mottatt full pensjon en periode "angrer", kan du også gå tilbake til en deltidsjobb eller for så vidt også til full stilling – forutsatt at arbeidsgiver er interessert i slike løsninger. Du har altså ikke noe krav på få tilbake stillingen etter at du har sluttet – eller gått over på deltid.

Så lenge du har avtale om deltidsarbeid, vil det være denne avtalen som til en hver tid fastlegger arbeidsomfanget. Endringer krever enighet fra arbeidsgiver. Er arbeidstaker og arbeidsgiver enige, er det altså full fleksibilitet – så lenge det gis beskjed til NAV slik at de kan få foretatt nødvendige omregninger. At du er født i 1946, betyr at de pensjonen i utgangspunktet skal beregnes etter gjeldende regelverk.

Som du sikkert har registret kommer det ny AFP–ordning fra 2011 i forbindelse med pensjonsreformen. Regelverket for denne er ennå ikke klart. I utgangspunket gjelder denne for arbeidstakere som er født i 1948 og senere. Man kan imidlertid ikke se helt bort fra at det kan komme overgangsregler som kan ha betydning også for ditt årskull. Du bør derfor sjekke hjemmesiden vår med jevne mellomrom. Vi legger ut nyhetene her etter hver som "brikkene faller på plass" – www.lo–nho–ordningene.no       

Jeg leser at det står:  "Arbeidstakeren må på uttakstidspunktet være ansatt og reell arbeidstaker i en bedrift som er omfattet av ordningen" i høringsforslaget. Men hva innebærer egentlig dette?

Kan man for eksempel ha en 20% stilling og likevel ha rett til AFP? Spørsmålet gjelder en som fyller 62 i 2010.

Takknemlig for tilbakemelding

Vedtekter og retningslinjer for den nye AFP–ordningen er ennå ikke utarbeidet. Det er derfor fortsatt mange detaljer som ennå ikke er avklart.

Kravet om at man må være reell arbeidstaker betyr at man umiddelbart før ønsket uttaksdato må være ansatt med ordinær arbeidsplikt og motta ordinær lønn. Man kan f.eks. ikke allerede være førtidspensjonert eller ha sluttet i bedriften før ønsket overgang til AFP. Man skal heller ikke ha mottatt ytelser fra arbeidsgiveren uten motsvarende plikt.

I dagens AFP–ordning gir ansettelse i en  20 % stilling AFP–rettigheter – forutsatt at dette arbeidsforholdet er vedkommendes hovdeerverv. Det betyr at man ikke kan ha andre inntekter som overstiger det man tjener på 20 % stillingen. Om dette kravet videreføres er det ikke tatt endelig stilling til. Etter det nye ordningen får man AFP–opptjening av inntrekter mellom 1 og 7,1 G. Det vil derfor ikke være uventet at kravet blir at man minimum må tjene minimum 1G på deltidsstillingen for å være omfattet.

Som du forstår er det fortsatt mye som er uavklart. Etter hvert som brikkene faller på plass, vil vi legge ut informasjon på internettsiden vår – så følg med.

Om det opprettes overenskomst i en bedrift som allerede er omfattet av AFP gjennom statens pensjonskasse, må bedriften da også omfattes av og innbetale til AFP ordningen LO–NHO?

Nei – dersom arbeidstakerne er sikret en like god eller bedre førtidspensjonsordning enn vår AP–ordning, skal de ikke være med hos oss. Dette følger av AFP–vedtektenes  § 6, 6. ledd hvor det heter:

Fritaket er betinget av at arbeidsgiver ikke står som selvassurandør for noen del pensjonskostnadene. Det betyr at pensjonskassen (SPK) må være ansvarlig for ytelsene fra arbeidstakerne fyller 62 til de blir berettiget til alderstrygd (67 år).

Jeg har tidligere stillt spørsmål om dette men jeg gjorde det kanske ikke helt riktig.

Jeg jobbet i kommunen, tok ut afp i 2006 og begynte på igjen halvt i jan–07 og omtrent helt fra 1.7. Det er kommunen som utbetaler afp pensjonen. Jeg har jobbet på timebasis med hele dager. Pensjonskassa, den kommunale har regnet min pensjon om til 21 dager slik at  eks. hvis  jeg jobbet i 10 dager fikk jeg pensjon i 11 dager. Pensjonskassa har hele tiden fått kopi av mine timelister.Trekket i pensjonen ble da gjort i måneden etter Jeg sluttet på nytt 1.12. Feriepengene blir utbetalt i 2008 og beløpet bliir langt over kr. 15000. Skal trekk i pensjonen gjøres på grunn av utbetalingen av feriepengene da feriepengene hører lønnen til og trekk er allerede foretatt. Pensjonskassa her sier ja, men er det slik? De vil også komme med en etterregning om det er trukket nok også for 2007

Takk for svar

Vår AFP–ordningen gjelder kun for privat sektor. Det er derfor vanskelig for oss å kommentere denne saken konkret.

For den ordningen vi administrerer – LO⁄NHO–ordningen – gjelder følgende:

Feriepenger som er opptjent før pensjonsuttaket (pensjoneringstidspunktet) regnes som såkalte etterslepsinntekter og skal ikke føre til avkortning av pensjonen. Men for pensjonister som har delpensjon, slik du har hatt, så vil feriepengene for deltidsstillingen alltid regnes som inntekt. Når vi skal fastsette størrelsen på delpensjonen, så er det altså inntekten vedkommende har + feriepengene som er grunnlaget for utregning av delpensjonen. Hos oss er det kun feriepengene man opptjener før man blir AFP–pensjonist, som holdes utenfor etteroppgjøret.

Hei.

Jeg har tenkt å gå over på del AFP. D.v.s. arbeide 80%. Hvordan vil da avkortingen i min samboer⁄min pensjon bli???

Gifte og samboere får redusert grunnpensjon om de begge mottar pensjonsytelser fra folketrygden. Tilleggspensjonen beholdes imidlertid uavkortet. Regelen gjelder også når den ene mottar folketrygd og den andre har AFP.

Regelen fører til at dere i utgangspunktet vil være berettiget til 85 % av den grunnpensjonen dere ellers ville ha vært berettiget til som enslige. Reduksjonsregelen gjelder også (dessverre) om du tar ut delpensjon. Men siden du har vært i fullt arbeid, skal pensjonen til din samboer allerede være redusert – om du har hatt arbeidsinntekt på over 2 G (133.624 kroner) årlig. Det vil i så fall bety at han ikke får noen ytterligere reduksjon – om du tar ut delpensjon.

Det er NAV–kontoret som beregner pensjonsytelsene. Jeg vil derfor anbefale du og din samboer tar kontakt med NAV–lokalt (trygdekontoret) som vil kunne gi deg mer eksakt informasjon.

Dersom en AFP–pensjonist dør før alderspensjon, hvor lenge utbetales AFP–pensjonen til etterlatte? Ut dødsfallsmåneden, ut måneden etter dødsfallet?

Om AFP–pensjonisten dør, utbetales pensjonen til og med måenden dødsfallet skjer.

Er det behov for å være med på AFP–ordningen nå som vi er forpliket til å ha OTP? kan vi i så fall si opp avtalen

Ja – AFP–ytelser kan man motta fra fylte 62 år til man har krav på alderspensjon (67 år), mens OTP bare gir ytelser etter fylte 67 år – som et supplement til alderspensjonen.

Jeg har vært ansatt i samme bedrift i mange år helt til den ble nedlagt i fjor, og mitt arbeidsforhold opphørte den 30. juni i år. Bedriften har hele tiden vært medlem av AFP–ordningen. Min alder er 61 år.

Jeg har vært så heldig å få meg ny jobb i enannen bedrift som også er med i AFP–ordningen.

Mitt spørsmål er om jeg tar med meg ansiennitetsperioden på 5 år fra min gamle bedrift, slik at jeg er berettiget til AFP der jeg nå starter opp fra dag 1.

Hovedregelen er at man får med seg "AFP–ansienniteten" over i et nytt arbeidsforhold, når også bedriften man går over til er tilsluttet AFP–ordningen. Det betyr at man ikke får noen karenstid etter skiftet om samlet ansiennitet – umiddelbart før ønsket pensjoneringstidspunkt – er 5 år eller mer. Det innebærer, slik du antyder, at man kan ha rett til AFP fra dag en etter man skifter arbeid.

Dersom du bare har vært "ute av AFP–ordningen – fra 30.juni til 5.august i år – høres det greit ut i ditt tilfelle med hensyn til ansiennitetskravet. Siden ansiennitetskravet kun er ett av vilkårene som må være oppfylt før man har krav på AFP, vil vi ikke kunne ta stilling om du har rett til AFP før vi får en søknad fra deg.

Vi har ei kvinne ansatt, som fyller 62 i januar 2008, og da kommer til å

søke AFP.

Hun fikk sluttvederlag for 8 år siden, da hun ble oppsagt fra et tidligere arbeidsforhold.

Men det rammer vel ikke de 950 kr pr. mnd i AFP–tillegg, da det er mye over 3 år siden sluttvederlaget ble utbetalt?

Svar:

Hun vil få AFP–tillegget. Regelen er at hvis en har fått helt eller delvis sluttvederlag i løpet av de siste 3 år før uttak av AFP, vil en ikke ha rett til AFP–tillegget. Har det gått lengre tid, berøres ikke rette til AFP–tillegg.

Blir 66 år i desember 2007. Har nå 20 % AFP. Arbeidsgiver ønsker at jeg skal øke den til 40 %. Vil en gavepensjon redusere AFP–utbetalingen?

Så lenge gavepensjonen innberettes som pensjon, og ikke arbeidsinntekt, vil den ikke redusere AFP.

Bedriften skal overta deler av et annet selskap. Dette selskapet har AFP for samtlige ansatte i en annen AFP–ordning. Overføringen gjennomføres i samsvar med reglene om virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljøloven. En av de ansatte som skal virksomhetsoverføres er i en alder hvor AFP kan bli aktuelt. Foreløpig har ikke vedkommende signalisert at han ønsker å gå av med AFP, men situasjonen kan jo være annerledes for eksempel om ett år. I denne forbindelse tok jeg tidligere kontakt med dere per telefon for å undersøke om vedkommende får "karantenetid" før han kan søke om AFP. Jeg fikk da følgende tilbakemelding:

Den ansatte vil ha krav på AFP fra dag en. I slike tilfeller er det ingen karenstid for den ansatte, men arbeidsgiver må betale forhøyet egenandel – tilsvarende differansen mellom faktiske pensjonskostnader og statstilskuddet de to første årene, jf. vedtektenes § 32 nr. 2 siste ledd.

I møte med de tillitsvalgte i dag, hevdet de imidlertid å kjenne til et tilfelle hvor den ansatte hadde fått en karenstid ved overgang.

Jeg håper derfor at dere kan gi meg en skriftlig bekreftelse på at den ansatte som virksomhetsoverføres vil ha rett til AFP uten karenstid (som nevnt over), når han kommer fra en annen AFP–ordning.

På forhånd takk for hjelpen!

I AFP–vedtektene § 6, annet ledd, heter det:

"Ansatte i bedrift som umiddelbart før inntreden i denne AFP–ordningen har vært omfattet av annen AFP–ordning med statstilskudd, AFP–ordningen til KLP eller Statens pensjonskasse, kan tilsluttes ordningen uten karenstid. Det samme gjelder for arbeidstakere som kommer inn i denne ordningen etter å ha stått utenfor – enten fordi arbeidstakeren har hatt lavere pensjonsalder enn 67 år, eller har hatt en annen førtidspensjonsordning som styret har godkjent til å være like god eller bedre – jfr. denne paragrafs 6. ledd. Se for øvrig siste ledd i § 32, pkt. 2."

Videre står det følgende i AFP–vedtektene § 32, siste ledd i pkt.:

"Etter at en bedrift, som har vært tilsluttet annen AFP–ordning, tilsluttes denne AFP–ordning, skal arbeidsgiveren i de første to år betale en egenandel som tilsvarer differansen mellom full pensjon (inkl. AFP–tillegget) og statstilskuddet. Det samme gjelder for arbeidstakere som har vært utelukket fra deltakelse i AFP–ordningen, fordi de har hatt lavere pensjonsalder enn 67 år – eller har vært omfattet av en like god eller bedre pensjonsordning – (jfr. § 6, 6. ledd)."

Ovennevnte gjelder i tilfeller hele bedriften, eller deler av bedriften skifter arbeidsgivertilslutning, og blir omfattet av LO⁄NHO–ordningene. I tilfeller hvor en arbeidstaker slutter i bedrift som er omfattet av annen AFP–ordning, og blir ansatt i bedrift som er omfattet av LO⁄NHO–ordningene, gjelder ikke denne regelen, vedkommende må da minimum være ansatt i 3 år i siste bedrift før AFP–rettigheter inntrer.

En av våre enheter i Norge ønsker å leie ut en ansatt til et av våre

heleide datterselskaper i utlandet i 15 mnd.

       4. uke

       i dag, dvs. være medlem av det norske selskapets personal ordninger og

       forsikringer, samt trygdeetatens arbeidstakerregister. Dette inkluderer

       også selskapets medlemskap i AFP ordningen.

       norsk folketrygd, (FFU⁄Nav–utland)

       tjenester.

Vi er noe usikre på hvilket land som den ansatte må skatte til, til tross for pendlerstatus. Dette må sjekkes ut nærmere. Spørsmålene er som følger:

På forhånd takk for tilbakemelding,

Vil en gavepensjon redusere AFP utbetalingen? og hvor stor kan en gavepensjon være?

Etter dagens regler vil ikke gavepensjon redusere AFP–ytelsen. Forutsetningen er at gavepensjonen utbetales som en pensjonsytelse som ikke er pensjonsgivende inntekt. Det er kun pensjonsgivende inntekt som i dag reduseres AFP–ytelsen.