Har en ansatt som var sykemeldt i ett år, og deretter mottok vedkommende rehabiliteringspenger i fem måneder. Vedkommende var tilbake i arbeid den 01.04.2008. Er det slik at han må vente i 3 år etter han var tilbake i arbeid 01.04.2008 før han kan ta ut AFP?

Utgangspunktet for rett til AFP, er at en på uttakstidspunktet for pensjon, og sammenhengende de siste 3 år, har vært ansatt og reell arbeidstaker i bedrift som er tilsluttet ordningen, og har vært tilsluttet minimum de siste 2 år. Arbeidstakere som i løpet av 3–årsperioden har vært syk, regnes som ansatt forutsatt at vedkommende ikke har mottatt sykepenger⁄rehabiliteringspenger⁄attføringspenger i mere enn 52 uker tilsammen de siste 3 år. Perioder med delvis sykepenger og delvis i arbeid, teller ikke med i de 52 ukene.

Hvis vedkommende har mottatt sykepenger i mere enn 52 uker, må vedkommende arbeide i 2 nye år før rett til AFP igjen. Vi godkjenner 52 uker fravær p.g.a. sykdom i løpet av de siste 3 år. Det betyr at vedkommende i denne 2–årsperioden ikke kan motta nye sykepenger – 100 %.

Jeg er 62 år og er idag 50% sykmeldt og går antagelig over på 50% rehabilitering fra 1.jan 2009. Kan dette få noen innvirkning på når på event. søknad om AFP?. Kan jeg søke AFP i den perioden jeg går på rehabilitering?

Utgangspunktet for rett til AFP, er at en på uttakstidspunktet for pensjon, og sammenhengende de siste 3 år, har vært ansatt og reell arbeidstaker i bedrift som er tilsluttet ordningen, og har vært tilsluttet minimum de siste 2 år. Arbeidstakere som i løpet av 3–årsperioden har vært syk, regnes som ansatt forutsatt at vedkommende ikke har mottatt sykepenger⁄attføringspenger i mere enn 52 uker tilsammen de siste 3 år. Perioder med delvis sykepenger og delvis i arbeid, teller ikke med i de 52 ukene. Dette betyr at du kan gå over på full AFP, evt. erstatte 50 % sykepenger⁄rehabiliteringspenger med 50 % AFP.

Vi har en ansatt som er over 66 år og har 40% afp ordning og har arbeidet 60%. Hun har nå vært sykemeldt i et år. Hva om hun bli uføretrygdet resten av perioden? Mister hun da den 40% afp ordningen og får bare  60% uføretrygd, er det så? Hva anbefaler Dere at vi skal råde henne til?

Det som umiddelbart fremstår som det enkleste, er å søke om å få utvidet AFP ytelsen til 100 %. Siden hun allerede er innvilget AFP, kan dette gjøres enkelt ved å gi NAV–lokalt (trygdekontoret)  beskjed om at arbeidsforholdet er avsluttet.

Det som kan gjøre overgang til full AFP mindre gunstig enn 100 % uføretrygd, er om bedriften har en kollektiv pensjonsordning med tilleggsytelser for uføre – en tilleggsytelse hun ikke får som AFP–pensjonist.

Saksbehandlingstiden for å få uføretrygd er vanligvis flere måneder. Siden hun allerede er fylt 66 år kan vel det alene være et argument for å velge AFP. Pensjonsytelsene vil stort sett være de samme – enten hun velger AFP eller uføretrygd.

Som ufør kan hun komme noe bedre ut skattemessig fordi hun da vil ha rett til fullt særfradrag (ikke behovsprøvd), mens inntekts og formuesforholdene vil avgjøre om hun som AFP–pensjonist vil kunne dra nytte av – skattebegrensingsregelen. For de med lav inntekt og lav formue, kan reduksjonen i utlignet skatt, når skattebegrensningsregelen kommer til anvendelse, utgjøre samme beløp som særfradraget.

Jeg har sviktene helse og ønsker å trappe ned i arbeidslivet. Jeg går over på

50% AFP fra 1⁄9–08. Hvis jeg på et senere tidspunkt får så store problemer i jobben at jeg ikke makter å arbeide mere og jeg blir anbefalt trygd kan

gå over på det når jeg har AFP på 50% fra før???

Takknemlig for svar :–)

Du har to muligheter:

Når du først er innvilget 50 % AFP, vil du kunne øke pensjoneringsgarden kun ved å gi nye inntektsopplysninger til NAV (trygdekontoret). Ønsker du å slutte helt oppgir du at du fra en bestemt dato for 0 i inntekt. Det trenges ingen ny søknad.

Siden du fortsatt er i arbeid vil du også ha mulighet til å søke uføretrygd. Om den innvilges må du si fra deg AFP–pensjonen. Du kan altså ikke få 50 % AFP og 50 % uføretrygd.

En av våre ansatte blir rammet av slag noen måneder før han blir 62 år.

Kommer ikke tilbake i arbeid.

Skal vi anbefale AFP eller uførhet?

For bedriften er uførhet billigst, men han spør meg hva er beste økonomiske valget for han?

Jeg ber han ta kontakt med NAV, men har dere et generelt svar på hva som vil være det økonomisk beste for arbeidstaker?

Om han er for syk til å komme i arbeid igjen, høres uførepensjon ut til å være det "riktige" alternativet.

Hva som vil lønne seg, avhenger av mange komponenter som her er ukjente. Før han tar endelig stilling til dette, bør han henvende seg til NAV–trygd (trygdekontoret) og be om en serviceberegning for AFP. Pensjonen de da kommer frem til, vil være omlag det han vil få som AFP–pensjonist og trekker man fra AFP–tillegget på 950 kroner pr. måned, vil det være størrelsen på en eventuell uførepensjon (100%).

Selv om den månedlige ytelsen i utgangspunktet er 950 kroner høyre for AFP–pensjonistene, vil nok de fleste  likevel komme bedre ut økonomisk ved uførealternativet. Det skyldes først og fremst at skattereglene er gunstigere for uføre (automatisk rett til særfradrag) og at mange uføre vil ha krav på et sluttvederlag fra oss. Om bedriften har en kollektiv tjenestepensjon, vil den som regel også bare være tilgjengelig for uføre og ikke for  AFP–pensjonister. Uføre har dessuten noen særfordeler (naturalytelser) som for eksempel rimeligere  transport på offentlige transportmidler – buss ⁄tog mv.

Ved overgang til uføretrygd, vil han antakelig også ha rett til et sluttvederlag (engangsytelse) om han har vært ansatt ved bedriften i minimum 10 år. Sluttvederlaget for en 61 åring er 39.000 kroner og 57.000 kroner for en 62 åring. Det er alder ved beregnet sluttdato som er avgjørende. Når uførhet eller kronisk sykdom nødvendiggjør opphør av arbeidsforholdet, skal sluttdatoen regnes å være 6 måneder etter siste arbeidsdag. Om han ikke kommer tilbake i arbeid, vil han regnes å være 61 år ved beregnet sluttdato. Om han kommer tilbake i jobb – helt eller delvis – vil utgangspunktet for fastsetting av sluttdatoen være den siste sykemeldingen (100%) + 6 måneder.

AFP pensjonistene har han ikke krav på sluttvederlag. AFP–tillegget er en form for sluttvederlag som utbetales på månedsbasis. AFP–tillegget kan man maksimalt ha i 60 måneder – fra 62 – 67 år og med en månedssats på 950 kroner blir det kr. 57.000 – altså samme sum som sluttvederlaget for en 62 åring. Sluttvederlaget kan med andre ord helt kompenserer for de 950 kroner man "mister" ved å velge uføretrygd framfor AFP. Både AFP–tillegget og sluttvederlaget er skattefritt. AFP–pensjonister har ikke rett til sluttvederlag som engangsytelse.

Fordelen ved AFP er at dette er en ytelse han kan kreve å få ved fylte 62 år – om minimumskravene til opptjening og medlemskap i ordningen er oppfylt. For å få uføretrygd, er man avhengig av at andre kommer til at ervervsevnen din er nedsatt med minimum 50 %. Ved noen lidelser vil det alltid vær en viss risiko for at trygdeapparatet kommer til en annen konklusjon enn det søkeren selv mener er riktig.Om arbeidstakeren her har klare skader etter hjerneslaget som gjør det umulig for ham å fortsette i arbeid, så kan man vel regne med at han vil kunne få sin trygd. Fastlegen (sykehuset) bør kunne gi en vurdering av hans muligheter til å kunne få trygd slik at han ikke satser på et valg som er urealistisk.

Jeg har nettopp fått 50 % uføretrygd fra nav. Jeg lurer på hvordan det blir med afp når jeg fyller 62 år? Det er  bare 1,5 år igjen og da tenkte jeg å slutte å jobbe å gå av på afp.

Av "trygdetekniske" årsaker kan man ikke ha 50 % uføretrygd og 50 % AFP. Det du kan gjøre er at du søker 100 % AFP ved fylte 62 år . Om søknaden innvilges må du si fra deg den graderte uføretrygden (50%).

Om du i dag mottar en tilleggspensjon (fordi du er ufør) fra en kollektiv ordning gjennom et privat forsikringsselskap, kan du miste denne om du sier fra deg uføretrygden. Enkelte selskaper godtar imidlertid å videreføre ytelsen med den begrunnelse at pensjonisten ikke er blitt noe mindre ufør selv om vedkommende av trygdetekniske årsaker har måttet si fra seg uføretrygden. Har du slik tilleggsytelse, bør du ta opp denne problematikken før du søker AFP.

Vil bestemmelsen i vedtektenes §7 om max 52 uker med angitte trygdeytelser diskvalifisere en arbeidstaker som i løpet av de siste 3 år har hatt til sammen mer enn 52 uker av nevnte ytelser, men hele tiden gradert slik at det har vært arbeidet i mer enn 20%  av full stilling?

Spm. 2:

Gjeninntrer retten til AFP uten ny opparbeiding etter 26 uker fullt arbeidsfør tilsvarende Folketrygdlovens § 8–12 (2. ledd) ?

Så lenge arbeidstakeren er i 20 % arbeid eller mer, i kombinasjon med graderte sykepenger, vil ikke 52–ukersregelen komme til anvendelse. Det er kun i tilfeller der arbeidstakeren er mer enn 80 % sykmeldt at vi "teller uker".

Om grensen er overskredet, må vedkommende fortsette i arbeid ⁄utsette uttaksdatoen til antallet uker vedkommende har vært mer enn 80 % sykmeldt kommer under 52 ukers grensen – regnet 3 år tilbake fra ønsket uttaksdato.

Om noen av ukene som førte til at grensen ble overskredet ligger helt i starten av 3–årsperioden som inngår i vurderingen, kan det altså være tilstrekkelig å utsette uttaket med en måned.

Er 60% uføretrygdet varig....arbeider 40%

Hva skjer med de private uførepensjonene ved uttak av AFP?

Hva med retten til særfradrag for uførhetsdelen som jeg har i 40% arbeid, knyttes denne opp mot de private uføreutbetalingene?

Som du sikkert vet er det ikke mulig å kombinere gradert uførepensjon med delpensjon fra AFP–ordningen. For å få AFP, må du si fra deg uføretrygden.

Om du har en kollektiv pensjonsforsikring som gir deg en tilleggsytelse til det du får fra folketrygden, risikerer du å miste denne. Siden kravet om at man må si fra seg uføretrygden er begrunnet i trygdetekniske årsaker, vet jeg om tilfeller der pensjonisten har fått beholde tilleggsytelsen selv om uføretrygden har opphørt. Du bør derfor ta kontakt med forsikringsselskapet der du får pensjonen fra og undersøke hvordan de vil stille seg til en slik løsning.

Når det gjelder særfradraget du har ved ligningen fordi du er ufør, så vil dette forsvinne med uføretrygden. Du kan imidlertid søke om å få nedsatt skatten etter skattebegrensingsregelen om du både har lav inntekt og lav formue.

Skattebegrensningsregelen virker slik:

For inntektsåret 2008 skal du ikke betale skatt når alminnelig inntekt før særfradrag pluss 1 1⁄2 prosent av formue over kr. 200.000 er lavere enn kr. 99.600 for enslige og kr. 163.300 for ektepar (formue fra andel i borettslag eller boligaksjeselskap skal ikke regnes med). Hvis inntekten er høyere enn kr. 99.600?163.300 skal skatt på alminnelig inntekt, før særfradrag og trygdeavgift, ikke være høyere enn 55 % av inntekten over kr. 99.600?163.300.

Selv om du omfattes av skattebegrensningsregelen, må du likevel betale eventuell toppskatt og formueskatt.

Dersom du mener du har for dårlig helse til å fortsette i deltidsstillingen, bør du også snakke med legen om hvilke muligheter han mener du har til å få innvilget 100 % uføretrygd. I mange tilfeller vil uføretrygd være økonomisk det gunstigste alternativ for arbeidstakeren – særlig i tilfeller der kanskje både tjenestepensjon og særfradrag "går tapt" om vedkommende går over på AFP.

Jeg er 59 år og har 50% uføretrygd. Kan jeg gå av med AFP når jeg fyller 62? Blir det i tilfelle da 100% AFP eller 50% uføretrygd og 50% AFP? Min mann er 100% uføretrygdet. Blir våre ytelser samordnet på noen måte?

Jeg forutsetter at du er i 50 % stilling i en bedrift som er omfattet av vår AFP–ordning, og at vilkårene forøvrig er oppfylt for å kunne få AFP – se vår hjemmeside:

       www. lo–nho–ordningene.no

AFP kan ikke gis samtidig med andre pensjonsytelser fra folketrygden, så som delvis uførepensjon og rehabiliteringspenger, etterlattepensjon eller overgangsstønad. For å få AFP, må arbeidstakeren si fra seg disse ytelsene.

Om du søker og får innvilget AFP, må du si i fra deg uføretrygden. Dersom du mottar en tilleggsytelse til din ½ uføretrygd fra en kollektiv pensjonsforsikring (tjenestepensjon), kan du miste denne ved overgang til AFP.

Når to ektefeller mottar pensjonsytelser fra folketrygden får de begge bare 85 % av det som er full grunnpensjon, men beholder hver sin tilleggspensjon uavkortet – annen samordning er det ikke. Jeg går ut fra det allerede er tatt hensyn til at dere begge mottar pensjon fra folketrygden. Du kan henvende deg til NAV (trygdekontoret) og be om en serviceberegning for AFP, så kan du sjekke hva du vil få i pensjon. Husk å oppgi at mannen din mottar trygd.

Om 4 måneder vil jeg ha vært 100 % sykmeldt i 52 uker. Hvis jeg innen den tid begynner i f.eks. 20, 30 eller 50%  som kan være aktuelt i en opptreningsperiode, mister jeg da min ansiennitet min i forholdt til AFP? Må jeg da innen det er gått 52 uker begynne i 100% jobb.

Når vi tar stilling til om grensen på 52 uker er overskredet, er det kun perioder der du har vært sykmeldt for mer enn 80 % av stillingen som teller med. Det betyr at du ikke vil komme i konflikt med denne regelen om du gjenopptar deler av arbeidet – minimum 20 %.

Husk at grensen er 52 uker til sammen i løpet av de siste 3 årene – umiddelbart før ønsket uttaksdato som inngår i vurderingen. Det er også et krav at du mottar ordinær lønn for den del av jobben som gjenopptas.

Der er ikke noe krav om at du må tilbake til full stilling for å ha rett til AFP.

Jeg har en person som har vært 100 % syk og brukt opp sykepengerettighetene sine (i løpet av siste 3 år). Etter max dato begynner vedkommende i 50 % jobb og får 50 % rehabiliteringspenger. Når kan vedkommende ta ut AFP? Må han i tilfelle være i jobb i en periode, er det noe begrensning i forhold til hvor lenge han kan gå på rehabilitering før han tar ut AFP?

En kan ha vært borte fra arbeid og mottatt sykepenger⁄rehabiliteringspenger i max. 52 uker til sammen de siste 3 år før uttak av AFP. Da telles bare uker med 100 % fravær. Hvis vedkommende bare har 52 uker, og ikke har noen uker tidligere i de siste 3 år, og går tilbake i arbeid i minimum 20 % stilling, bibeholder vedkommende rettighetene til AFP, selv om vedkommende mottar delvis rehabiliteringspenger. Det er ingen tidsbegrensning i forhold til rettighetene i slike tilfeller.