Omfang
AFP–ordningen til LO⁄NHO gjelder bare for privat sektor. Banker og forsikringsselskaper som er medlemmer av Finansnæringens Arbeidsgiverforening har sin egen ordning for gammel AFP. Det samme har bedrifter tilknyttet Arbeidsgiverforeningen Spekter. Stat og kommune har også sine egne førtidspensjonsordninger.
For at de ansatte skal være omfattet av AFP–ordningen til LO⁄NHO, må bedriften være bundet av tariffavtale (overenskomst) hvor dette AFP–bilaget inngår. Er det først opprettet slik avtale, vil samtlige ansatte – organiserte og uorganiserte – i utgangspunktet være omfattet av pensjonsordningen.
Det må være ansatte i tillegg til eieren⁄daglig leder
Tilslutning til pensjonsordningen forutsetter at bedriften har ansatte – minimum ett årsverk – i tillegg til eieren(e)⁄daglig leder. Eier i denne sammenheng regnes alle som eier, eller i løpet av de 5 siste årene har eiet 20% eller mer av virksomheten. Eiers nærstående familie anses i denne sammenheng som eier.
Hovedregler om hvilke foretak som skal ha AFP–ordning
Overenskomster der LO eller NHO er part i avtalen
Med i ordningen er arbeidstakere (både organiserte og uorganiserte) i
- medlemsbedrifter i NHO som har tariffavtale med et LO–forbund
- medlemsbedrifter i NHO som har tariffavtale med forbund utenfor LO, når AFP–ordningen er en del av avtalen
- bedrifter som har tariffavtale direkte med et LO–forbund
- bedrifter som har tariffavtale med en annen arbeidsgiverforening enn NHO når LO er part i avtalen
Overenskomster der verken LO eller NHO er part i avtalen
LO og NHO kan samtykke i at andre tariffområder inkluderer AFP–ordningen i sine avtaler. De to største tariffområdene (privat sektor) utenfor LO⁄NHO–området som har fått anledning til å ta med AFP–ordningen i mange av sine avtaler er:
- arbeidsgiverforeningen HSH (Handels– og Servicenæringens Hovedorganisasjon) og
- arbeidstakerorganisasjonen YS (Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund)
Geografisk avgrensning
Hovedregelen er at hele bedriften og alle ansatte registrert i NAVs Arbeidstakerregister er omfattet av ordningene og skal betales premie for. Dersom en bedrift har fordelt de ansatte på flere underavdelinger, skal det betales for den avdelingen⁄ de avdelingene som er bundet av tariffavtale. Er enheten registrert som en virksomhet – uten underavdelinger – i Arbeidsgiverregisteret (NAV Aa–registeret), vil virksomheten alltid regnes som en bedrift i forholdet til AFP–ordningen.
Utelukket fra deltakelse i AFP–ordningen
Bedrifter som selv har etablert en like god eller bedre pensjonsordning for sine ansatte kan fritas fra AFP–ordningen. For at førtidspensjonsavtalen skal bli ansett å være "like god eller bedre", må arbeidstakerne ha mulighet til å ta ut pensjon fra fylte 62 år, og den enkelte må være sikret pensjon som ikke er mindre enn det vedkommende ville hatt krav på etter denne AFP–ordningen. Dette gjelder også for deltidsansatte og dem med kort ansiennitet. De ansatte må også være beskyttet mot "konkursrisikoen". Det betyr at denne tarifforpliktelsen ikke kan oppfylles ved at bedriften står som selvassurandør for noen del av ytelsen.
Pliktmessig deltakelse i Sluttvederlagsordningen
Fordi Sluttvederlagsordningen finansierer AFP–tillegget, må alle som er omfattet av AFP–ordningen også være tilsluttet Sluttvederlagsordningen. Medlemskapet gjelder alltid ut tariffperioden. Det er ikke anledning til å tre ut av ordningen så lenge bedriften er tariffbundet. Premieplikten løper alltid ut tariffperioden, selv om avtalen sies opp på et tidligere tidspunkt.
Er det tvil om bedriften er tilsluttet AFP–ordningen – kontakt Felleskontoret.
Karenstid
Hovedregelen er at bedriften må ha stått tilsluttet ordningen i minimum to – 2 – år f ør noen kan ta ut pensjon.
- For bedrifter som tidligere har tilhørt en annen AFP–ordning
Dersom en bedrift som tilhører en annen AFP–ordning – for eksempel ordningen
til Arbeidsgiverforeningen Spekter – skifter arbeidsgiverorganisasjonstilknytning
slik at bedriften blir tilsluttet denne AFP–ordningen, vil de ansatte ha krav på AFP
fra dag én om vilkårene ellers er oppfylt. I slike tilfeller er det altså ingen karenstid, men arbeidsgiver må betale forhøyet egenandel – tilsvarende differansen mellom faktiske pensjonskostnader og statstilskuddet – de to første årene – se avsnittet om finansiering. Det samme gjelder også der endringer i tariffavtalen fører til at grupper som tidligere sto utenfor AFP–ordningen – f.eks. på grunn av lavere pensjonsalder enn 67 år – inkluderes.
Bibehold av AFP–rettigher ved virksomhetsoverdragelse
Ved virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljøloven blir den nye arbeidsgiveren i utgangspunktet bundet av tariffavtale som tidligere arbeidsgiver var bundet av. AFP–rettighetene vil derfor normalt bli videreført. Dette gjelder imidlertid ikke automatisk hvis ny arbeidsgiver senest innen 3 uker etter overdragelsestidspunktet skriftlig erklærer overfor fagforeningen at ny arbeidsgiver ikke ønsker å bli bundet.
For å sikre de ansatte fortsatte AFP–rettigheter i tilfelle ny arbeidsgiver erklærer seg ubundet av overdragers tariffavtale, må forbundet så snart som mulig fremme krav om tariffavtale med ny arbeidsgiver gjeldende fra overdragelsestidspunktet.
En virksomhetsoverdragelse gir ikke arbeidstakeren bedre AFP–rettigheter enn de opprinnelig hadde. De som før overdragelsen arbeidet i en bedrift som ikke var omfattet av AFP–ordningen og som overføres til en bedrift som er tilsluttet ordningen, vil uansett ikke kunne ta ut pensjon før det er gått to år – samme karenstid som nye bedrifter får når de tilsluttes ordningen.
