Det første året måtte man ha fylt 66 år for å kunne benytte seg av ordningen. Pensjonsalderen er senere senket i flere omganger og er nå 62 år – hvilket betyr at man kan ha gammel AFP i maksimalt 5 år. Ordningen er fleksibel i den forstand at pensjonen kan tas ut på et hvilket som helst tidspunkt fra fylte 62 år og frem til arbeidstakeren kan ta ut alderspensjon i folketrygden (67 år). Det er også anledning til å ta ut delpensjon i kombinasjon med deltidsarbeid. Staten yter bidrag til ordningen, og forutsetningen for den statlige finansieringen er regulert i Lov av 23. desember 1988 nr. 110 – Statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon.
Nærmere vilkår for pensjonsrettigheter og for ordningens finansiering mv., finnes i vedtektene, sist godkjent av Arbeids– og inkluderingsdepartementet den 21. april 2006. Det er vedtektene som gjelder på det tidspunktet søkeren ønsker å ta ut pensjon fra, som legges til grunn. Om søkeren har en avtale med arbeidsgiveren som ikke kan realiseres fordi regelverket er endret etter avtaleinngåelsen, er det avtalepartenes ansvar alene.
For at AFP–pensjonistene ikke skal tape pensjonspoeng (alderstrygd), blir de godskrevet fremtidige pensjonspoeng i folketrygden fra og med uttaksåret for AFP og til og med det året vedkommende fyller 66 år. Alderspensjonen fra folketrygden skal da bli den samme som det vedkommende ville ha fått ved å fortsette i arbeid frem til fylte 67 år.
Samordning
AFP kan ikke gis samtidig med andre pensjonsytelser fra folketrygden så som delvis uførepensjon og rehabiliteringspenger, etterlattepensjon eller overgangsstønad. For å få AFP, må arbeidstakeren si fra seg disse ytelsene.
AFP likestilles med folketrygdens uføre– og alderspensjon når det gjelder samordning med ytelser fra personskadetrygd og tjenestepensjon. Trygdekontoret (NAV lokalt) gir nærmere opplysninger om dette.
